Avtale i boks – Brexmas for britene

Boris Johnson jubler etter at det oppnådd enighet om brexitavtalen.En jublende Boris Johnson etter at det er blitt enighet om brexitavtalen. Foto: Pippa Fowles / No 10 Downing Street

Sist oppdatert 31. desember 2020

SISTE fra 30.desember: Brexitavtalen er godkjent i Parlamentet. Underhuset sluttet seg med overveldende flertall – 521 stemte for, 73 stemte mot – til avtalen. Den gikk også gjennom i Overhuset uten innsigelser og fikk til slutt såkalt Royal Assent av dronningen. Det betyr at den nå er inkorporert i britisk lov. Avtalen skal gjelde fra kl.23 31.desember når overgangsperioden ender og britene er ute av EUs indre marked og tollunion.

Midt i koronakaoset har britene og EU klart å lande en brexitavtale. Enigheten om handelsavtalen julaften kom på plass i ellevte time. Den skal gjelde fra nyttår når overgangsperioden går ut.

-Dette er en god avtale for hele Europa, sa en svært fornøyd Boris Johnson på en pressekonferanse kort tid etter at avtalen var landet på ettermiddagen julaften:

Ifølge britiske medier var det fisk som sto igjen som det vanskeligste å bli enige om, og de siste detaljene kom først på plass ut på dagen julaften. Fisk har ikke den store økonomiske verdien, men har vært en viktig symbolsak for britene. Resultatet har blitt en overgangsperiode på fem og et halvt år der EU gradvis gir fra seg 25 prosent av sine kvoter. Etter det blir det årlige forhandlinger. Detaljer her.

I tillegg til fisk har det vært like konkurransevilkår for næringslivet og hvordan framtidige tvistesaker skal løse som har vært de vanskeligste områdene å bli enige om. Avtalen sikrer tollfri handel mellom Storbritannia og EU. Se detaljer om avtalen i denne oversikten fra BBC.

Hektisk innspurt

Det har vært hektisk innspurt i forhandlingene i ukene før jul. Hadde de ikke lyktes, hadde britene fra nyttår måttet rette seg etter reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det hadde betydd toll på varer mellom Storbritannia og EU, og økt kontroll ved grensene.

Ryktene svirret lille julaften og britiske aviser – som The Sun – slo julaften opp at en avtale var nær forestående.

De siste detaljene kom på plass på julaften etter et døgn der statsminister Boris Johnson var i tett telefonkontakt med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Politisk redaktør Tim Shipman i Sunday Times skriver her hva som skjedde i timene før avtalen ble landet.

Forhandlingene som nå er sluttført har pågått siden 2.mars, og deadline satt av begge parter er brutt en rekke ganger. Både EU og Storbritannia har hele tiden sagt at de ønsker en avtale, og mye har stått på spill for begge parter.

For britene har det vært viktig å markere at Storbritannia nå er en selvstendig stat. Boris Johnson har også måtte ta hensyn til at avtalen må kunne selges til egne partifeller, også den sterke gruppa med harde brexiterer, som ønsker et rent brudd med EU. For EU har det vært sentralt å beskytte det indre markedet, og få til en avtale alle de 27 EU-landene kan leve med.

Her er BBCs Europa-redaktør Katya Adlers analyse av avtalen som nå er framforhandlet og hva som kan skje framover.

….og slik reagerer Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon på avtalen:

Tilbakekalles fra juleferie

Avtalen det nå er enighet om, er på 1.246 sider. Partene har bare en uke på seg til å implementere den. Parlamentet er kalt tilbake fra juleferie for å stemme over avtalen og få den inn i britisk lov. Det kommer til å skje 30.desember.

De konservative har som kjent en en majoritet på 80 i Underhuset, og det er ventet at avtalen vil gå greit gjennom.  Labour har gjort det klart at de vil stemme for avtalen. Labour-leder Sir Keir Starmer sier at avtalen er «tynn», men at Labour likevel vil stemme for den, siden alternativet er no deal.

EU-parlamentet har opplyst at de ikke rekker å stemme over avtalen før etter nyttår. Men for at den skal kunne gjelde fra 1.januar, kan EU-lederne vedta en midlertidig avtale som gjelder inntil den blir ratifisert av EU-parlamentet, skriver BBC.

Lang vei

Veien fram til avtalen har vært lang. Det er fire og et halvt år siden britene stemte for å gå ut av EU. 23.juni 2016 stemte 51,9 prosent av britene for å forlate EU, 48,1 prosent stemte mot. David Cameron gikk av som statsminster og ble etterfulgt av Theresa May.

Hele Theresa Mays statsministerperiode ble preget av brexit. Hun strevde med å få gjennom skilsmisseavtalen med EU i Parlamentet og fikk aldri flertall for en avtale som inkluderte den omstridte backstopen. May måtte be om utsettelse av brexitdatoen flere ganger. Den opprinnelige datoen var 31.mars 2019.

Som vi vet klarte aldri Theresa May å få flertall i Parlamentet for en avtale med EU, og Boris Johnson overtok stafettpinnen. Han klarte å kvitte seg med backstopen og få flertall for en skilsmisseavtale, men det skjedde etter først en ny utsettelse – sterkt mot hans egen vilje – og et parlamentsvalg som sikret Johnson et solid flertall i Underhuset.

31.januar gikk så britene ut av EU, og overgangsperioden fram til nyttår startet. I denne perioden har britene fortsatt vært med i EUs indre marked og tollunion. Det opphører fra nyttår, og det er derfor det har vært tvingende nødvendig å få på plass en handelsavtale med EU før utgangen av året.

trine@britiskpolitikk.no